Det beste og verste fra tegneserieåret 2012 – del 2

Her er del 2 i  kåringen over det beste og verste fra tegneserieåret 2012. Kriteriene er som før:

  • Tegneserien må enten ha blitt publisert eller samlet mellom to permer i løpet av 2012.
  • Hendelser må ha utspilt seg i 2012.

Bilder av tegneseriecover er lånt fra Goodreads. Når dere trykker på dem kan dere lese mer om tegneserien.

Jeg måtte dele opp denne kåringen, siden var så mange kategorier vi skulle igjennom. Sjekk ut del 1 her

 

Årets fangirl

Denne lekre rypa ble sett på New York Comic Con. Jeg er imponert over hvor tøff og selvsikker denne personen er. RESPEKT!  link via Albotas

 

Årets hater

Tegneserieskaper Alan Moore

Det er jo ingen tvil om at hr. Moore vinner denne kategorien. Han har vunnet den de siste 20 årene og han kommer til å vinne den til den dagen han dør. Alan Moore er en menneskehatende, hårete jævel som hater alt og alle.  Mest av alt hater han filmatiseringer av sine egne verker. Han har uttalt at film er unødvendig og bortkastet.  Som regel hører du ikke noe fra han på en god stund, før han kommer med noen hatefulle kommentarer og hele internett eksploderer.

I år har det vært  mye hat. Alan Moore likte ikke Before Watchmen ( prequelen til hans kjente tegneserie Watchmen). Han har hatt mange meninger om at DC comics bestemte seg for å lage denne serien mot hans vilje:  ”I don’t think that DC are interested in comics anymore.” Han er heller ikke nådig mot eventuelle lesere av Before Watchmen ” If people do want to go out and buy these Watchmen prequels, they would be doing me an enormous favour if they would just stop buying my other books. “ via sfx ’

“You get to play with your favorite toys from the DC or Marvel toy box. Yeah, I don’t want to do that anymore. Those toys were pried out of the fingers of dead men, and were pried from their families and their children. That’s just wrong.”  Alan Moore liker ikke  mainstream. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt lei. Jeg hadde nok brydd meg litt mer om hatet hans om han fortsatt laget bra tegneserier, men det gjør han ikke.  Nå er han bare en middelaldrene, hårete og sint mann.

 

Årets zombie tegneserie

Rebel BloodRebel Blood

Skrevet av: Alex Link
Illustrert av: Riley Rossmo
Utgitt av: Image Comics

Blodtørstige skapninger som står mellom deg og din familie. Du vet ikke om du har styrke nok for å  klarer å redde dem i tide, men du er i ferd med å finne det ut. Det spiller ikke lenger noen rolle hvem du pleide å være. I dag er du lunsj!

Jeg er egentlig ganske lei zombie hypen, men denne tegneseien klarer å få til noe nytt. Rebel Blood starter som de fleste andre zombie tegneserier, men tro meg, du kommer til å få deg et par overraskelser underveis. I Reble Blood blir mennesker og dyr forandret til blodtørstige monster og kampen for å overlever har startet.

Illustrasjonene er en klasse for seg og det beste med hele tegneserien. De er både fantastiske og forstyrrende på samme tid. Se et eksempel her

 

Årets oppfølger 

Blacksad: A Silent HellBlacksad: A Silent Hell

Av: Juan Díaz Canales
Utgitt av: Dark Horse

Dette er en detektiv noir historie satt til 1950-tallets New Orleans.   Detektiven  John Blacksad er tilbake  og denne gangen må han finne en forsvunnet pianist. Det tar ikke lang tid før han vikler seg inn i et nett av jazz, narkotika og voodoo.

Endelig kom oppfølgeren til Blacksad! Denne har jeg ventet på lenge.  Oppfølgeren er ikke like bra som originalen, det ville nok vært umulig, men Silent Hell er fortsatt kjempe bra og jeg ble ikke skuffet.

Den første boken om Blacksad inneholdt 3 historier, mens Blacksad: A Silent Hell inneholder kun en historie. Det er derfor en kortere  tegneserie og  dette gjør  noen av karakterene litt overfladiske.

Illustrasjonene i Blacksad: A Silent Hell er detaljrik, feilfri og fantastiske.

Jeg leste den engelske oversettelsen.

 

Årets historie om farskap

The Underwater Welder
The Underwater Welder

Av: Jeff Lemire
Utgitt av: Top Shelf

Jack Joseph jobber som en undersjøisk sveiser på en oljeplattform utenfor Nova Scotia. Han har en god jobb, kone og en baby på vei.  Han er vant til presset fra det dype mørke havet, men ingenting kan forberede han på det presset han føler over snart å bli  far.  Han dykker dypere og dypere, og trekker seg lenger og lenger bort fra sin unge kone og deres ufødte sønn.

Jack egen far forsvant sporløst etter et dykk for 20 år siden og  Jack drømmer ofte om denne  forsvinningen.  I det siste begynner drømmene hans å virket så ekte og under havet både ser og hører han ting.

Jeff Lemire imponerende tegneserier karriere har virkelig tatt av de siste par årene “Sweet Tooth”  for Vertigo,  ”The Nobody”, “Essex County Trilogy”og  ”Animal Man “. Med  The Underwater Welder gjør han det igjen. De overnaturlige og surrealistiske opplevelsene Jack har under bølgene legger til rette for en kompleks historie og du får liten ubehagelig  følelse etter hvert som historien utvikler seg. De  svart og hvite tegningene er røffe og gir historien nesten et spøkelsesaklig preg

Jeff Lemire fanger den subtile humøret og ensomme følelsen til en liten kanadisk sjøfartsby perfekt.

 

Årets butikkansatt

Not My Bag

Not My Bag

Skrevet og illustrert av: Sina Grace
Utgitt av: Image Comics

En ung mann må jobbe som selger på et kjøpesenter for å klare å betale regningene sine. Denne tegneserien viser både på godt og vondt hvordan det er å jobbe i en butikk. Klarer kunstneren å beholde sjelen sin samtidig som han må takle konkurransepress, svik, og high fashion?

Grace utforsker  varehuset på en humoristisk måte gjennom tanker og tegninger. Forlaget oppsummerer boka som en blanding av  Black Swan, Blankets, og The Devil Wears Prada. Det syns jeg er en treffende.  Dette er en artig liten gotisk tegneserie som anbefales.

 

Årets best kledde

Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne NorgeDonald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge

Skrevet av: Øyvind Holen
Utgitt av: Vigmostad & Bjørke

Visste du at det moderne Norges egentlige røtter er å finne i Andeby? Og at også mange av verdiene Norge er tuftet på, stammer fra Donalds univers? Med skråsikre spissformuleringer og munter, bløtkokt analyse ser Øyvind Holen på hvordan Donald Duck & Co har preget utviklingen av Norge fram til i dag, hvor nasjonens samhold står i fare på grunn av synkende opplagstall. Carl Barks’ mest populære historier om den folkekjære anda spiller en viktig rolle i den åndelige og kulturelle marshallhjelpen fra oversjøs. For den er beviselig – eller? Og kan det være at det i disse historiene finnes et felles verdigrunnlag å bygge landet vårt videre på? I Donald-landet intervjues også donaldistene Fred. Olsen, Thomas Hylland Eriksen, John Christian Elden, Finn-Erik Vinje, Øystein Sørensen, Kristin Clemet, Gert Nygårdshaug, samt sjefdonaldisten Jon Gisle.

Dette er den førte og eneste norske utgivelsen på min kåring i år. Det har blitt utgitt en del norske titter i 2012 , med de har for det meste vært ok og mange har vært ganske bra, men bare ikke bra nok.  Heldigvis er det en bok som skiller seg ut nemlig  Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge

Dette er en flott bok for alle som har vokst opp med Donald. Den anbefales på det sterkeste.  Dette er beviset folkens : Matrosdress går aldri av moten!

 

Årets endelig tilbake i trykk tegneserie

Message to Adolf, Part 1

Message to Adolf, Part 1

Av: Osamu Tezuka
Utgitt av: Vertica
Året er 1939 og handlingen er satt til nazi-Tyskland.  Dette er historien om tre menn:  Jøden Adolf Kamil som vokste opp i Kobe, Japan og var  sønn av en baker, Adolf Kaufmann, eneste barn av en tysk konsul stasjonert ved en havneby med hans japanske kone, og Adolf Hitler

Osamu Tezuka er en legende og dette er min absolutt favoritt manga (japansk tegneserie) . Den ble originalt utgitt mellom 1983-85 i fem deler, under navnet (den engelske oversettelsen vel og merke )

  • Adolf: A Tale of the Twentieth Century
  • Adolf: An Exile in Japan
  • Adolf: The Half-Aryan
  • Adolf: Days of Infamy
  • Adolf: 1945 and All That Remains

Adolf har vært ute av trykk lenge, men nå er mangaen endelig tilbake.  Nå har  hele historien blitt delt opp i to deler og  fått navnet  Message to Adolf, (part 2, kom ut for et par dager siden).

Dette er en forseggjort og utrolig spennende tegneserie for voksne.

 

Årets forlag

Archaia

Archaia  har gjort mye på kort tid. Dette er et forlag som spesialiserer seg på spenning, fantasy, horror, pulp noir, science fiction og det surrealistiske. De har nesten uten unntak vakre og  gjennomførte illustrasjoner. Gang på gang revolusjonerer de hva tegneserier kan være.  Trykk på linkene for å se noen smakebitter på tegneserier de har gitt ut:  Iron: or the War After,  Rust, Cursed Pirate Girl eller sjekk ut her for en liste med alle smakebittene fra Archaia  som er tilgjengelig

Les mer om Archaia her

 

 

Årets beste tegneserie

My Little Pony Volume 1: Friendship Is Magic      My Little Pony Friendship Is Magic # 1

Skrevet av: Katie Cook
Illustrert av : Andy Price
Utgitt av: IDW

Vi møter en fiende fra sesong to av tv serien og det ser virkelig mørk ut for ponni vennene våre. Vil de klare å redde dagen?

I November skrev jeg dette her på bloggen : “My Little Pony: Friendship is Magic er den beste og mest gjennomførte tegneserien jeg har lest på lenge.” Jeg står fortsatt ved det. Jeg syns fortsatt at dette er den beste tegneserien som har kommet ut i år !!

Det er ikke noe nytt å lage en tegneserie basert på en animasjonsserie. Som regel blir det brukt noen slappe stilbilder og ett plott som er noenlunde det samme som serien. Det er ofte platt og siden det er siktet inn på barn blir kvaliteten dårligere. Kjipt, men sånn er det. Dette ville derimot ikke fungert med My Little Pony. Hvorfor? Jo, for de aller fleste som liker denne serien er eldre gutter og jenter som forventer litt kvalitet på tingene de kjøper. Her har de klart å holde på den psykedeliske tegnestilen og humoren fra tv serien. Tegningene er ekstremt detaljerte og stappfull av personlighet. Fargeleggingen er også helt fantastisk.

Jeg vil så gjerne at folk skal forstå at dette faktisk er en veldig godt gjennomført tegneserier, ikke bare begynne å flire av tanken på at rosa ponnier kan være underholdende lesestoff.

Dere kan lese hele anmeldelsen min og se bilder fra tegneserien her

 

………..Helt til slutt…

Det er et part titter fra 2012 som fortjener litt ekstra oppmerksomhet , både på godt og vondt.  Disse kan oppsummeres  med et par setninger:

  • Årets største skuffelse : The New Deadwardians ( første nummer var dårlig)
  • Årets plutselige poppis: Hawkeye ( Hvem kan med hånden på hjerte si at de brydde seg om han før han brått dukket opp i Avengers filmen?)
  • Årets “ble kastet  ut fra militæret fordi jeg er åpent lesbisk”  :  Batwoman ( en god tegneserie med flotte illustrasjoner)
  • Årets verste cover: Hellblazer new edition. ( serien innholdet er det samme, men forsidene er helt krisedårlige)
  • Årets vakreste steampunkeventyr : Rust vol 2
  • Årets keep going strong serie: Hellboy ( Jeg elsker han)
  • Årets verste artwork: Werewolves of the Heartland ( det virker som om illustratøren ikke har brydd seg eller at han kun har fått to dager på seg)

Takk for at dere tok dere tid til sjekke ut denne kåringen. Hva er dere beste beste og verste minner fra tegneserieåret 2012.?

Tags: , ,

  • Digg
  • Del.icio.us
  • StumbleUpon
  • Reddit
  • Twitter
  • RSS
Read Comments

Det beste og verste fra tegneserieåret 2012 – del 1

Det har skjedd mye på tegneseriefronten i det siste. Her kommer min helt personlige kåring av det beste og verste fra tegneserieåret 2012. Kriteriene er enkle:

  • Tegneserien må enten ha blitt publisert eller samlet mellom to permer i løpet av 2012.
  • Hendelser må ha utspilt seg i 2012.

Bilder av tegneseriecover er lånt fra Goodreads. Når dere trykker på dem kan dere lese mer om tegneserien.

Jeg må dele opp denne kåringen, siden det er så mange kategorier vi skal igjennom.  Her er del 1:

Årets beste scene pantherslap Avengers vs. X-Men #7

Skrevet av: Jason Aaron, Brian Michael Bendis, Ed Brubaker, Jonathan Hickman and Matt Fraction
Illiustrert av: Olivier Coipel, Mark Morales, Laura Martin
Utgitt av: Marvel

Denne flotte scenen er mellom Black Panther og Tony “Iron Man” Stark. Panther foreslår at de skal blande teknologi og magi for å få en slutt på the Phoenix Five. Det syntes Tony er en dum idee. Da får Tony seg en smekk av  Black Panther. Tony fortjener det, alle tror på magi i Marvel universet. ALLE!!

Avengers vs. X-Men var sommerens store happening fra Marvel. Dere kan lese mer om hva jeg syntes om hele greia her

 

Årets superhelt

Aquaman, Vol. 1: The Trench

Aquaman, vol.1 : The Trench

Skrevet av: Geoff Johns
Illustrert av: Ivan Reis og Joe Prado
Utgitt av: DC Comic

Arthur Curry aka Aquaman bor med kjæresten Mera aka Aquawoman (en havfrue som er i stand til å kontrollere vann) i Amnesty Bay. Når sjømonster fra  Atlanterhavet begynner å bortfører innbyggerne i Amnesty Bay er det Aquaman til unnsetning!

Jeg kan ikke tro jeg skriver dette : Å gi tittelen “årets superhelt” til Aquaman er ikke ironisk ment.   ”Hey, your Aquaman: America’s least favorite super-hero” står det i tegneserien.  The Trench vil bevise at Aquaman ikke er en spøk, men den er fortsatt veldig klar over at han er et type som det er lett å tulle med. Like fult tar tegneserien han på alvor.

Etter å ha sett Aquaman i aksjon syns jeg han klarer å beviser at han fortjener tittelen superhelt.  Jeg ble helt oppslukt i historien, den er både spennende og morsom. Aquaman er en sympatisk helt med et stort potensial fremover og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen.  Han har gått fra å være en tafatt tulling som ingen liker til å bli en ekte helt og det fortjener virkelig  tittelen “årets superhelt”.

 

Årets mest tragiske forsøk på å selge tegneserier ved hjelp av sex

Suicide Squad, Vol. 1: Kicked in the Teeth

Suicide Squad, vol. 1 : Kicked in the Teeth

Skrevet av: Admin Glass
Illustrert av: Ryan Benjamin
Utgitt av: DC Comics

Suicide Squad er fengslet og blir avhørt om sitt siste oppdrag. Harley Quinn, King Shark og Deadshot må komme seg ut i live uten å avsløre hvem som står bak deres ulovlige operasjoner. Hvem blir den første til å knekke under press?

Her har Harley Quinn nesten ikke på seg klær og det er et mirakel at puppene hennes i det hele tatt holder seg inni det lille tøystykket som skal forstille et klesplagg. Handlingen er ikkeeksisterende og  Harley viser så mye hud at det bare blir latterlig.  Hun er også sminket til det punktet at hun ser ut som en overkjørt klovn.

Amanda Waller dukker også opp i denne tegneserien. Nå har hun tydeligvis vært på en heftig slankekur og blitt tynn og sexy.  Da Amanda Waller var tykk skremte hun alle, til og med Batman var redd henne (!). Nå er hun en babe uten personlighet. Blæ…

Suicide Squad er en del av DC Comics New 52 og er en tegneserie for menn, av menn.

 

Årets beste konsept

  Pirates of Pangaea

Skrevet av: Daniel Hartwell
Illustrert av: Neill Cameron
Utgitt i: The Phoenix
Tilgjengelig her: International subscription / UK comics shops

Pangaea er et kontinent tapt i tid, hvor dinosaurene fortsatt streifer de store slettene, og fjellene er fulle av glitrende skatter. Oppdagelsesreisende har kalt dette stedet Sea of ​​Green for gresset vokser så høyt som en mann, og det betyr en sikker død å krysse dette stedet til fots. Den eneste muligheten er å reise ved hjelp av dinosaurer siden de store dyrene  ikke har noen frykt fra rovfugler. Men det er ikke bare rovfugler de  reisende bør frykte. For der det er hav finnes det alltid pirater. Og jo større skatten er , jo farligere er piratene.

1700-talls pirater og dinosaurer i en og samme pakke. Det er så fantastisk at jeg nesten ikke har ord. Dinosaurene har seilskuter på ryggen og det blir utkjempet store  ”sjøslag” med kanoner og hele pakka.

Dette er årets kuleste konsept, men for øyeblikket er den kun tilgjengelig gjennom et engelsk barneblad. Ryktene skal derimot ha det til at den vil komme til iPad i 2013. Det er jo bare å krysse fingrene ( og bli venn med noen som har iPad)

 

Årets beste slips

ElmerElmer

Skrevet og tegnet av Gerry Alanguilan
Utgitt av: Komikero Publishing

“It’s because I’m a chicken, isn’t it? You are all racist”  klukker kyllingen. Dette er en verden hvor kyllinger plutselig har fått intelligens og bevissthet på lik linje med mennesker.  Dette er kyllingenes kamp for å oppnå rettigheter for seg selv som de nyeste medlemmene av den menneskelige rase. De konkurreres om de samme jobbene som menneskene og de drømmer om de samme damene.

Elmer er en filippinsk tegneserie som endelig har blitt oversatt til engelsk.  Elmer er en historie om mange ting. Om hvordan endring skjer, og hvordan verden forandrer seg. Det handler om dyrs rettigheter, og menneskerettigheter og mange andre ting.

Se på den flotte hanen på coveret. Det er et virkelig flott slips!

 

Årets cowboy by

All Star Western, Vol. 1: Guns and GothamAll Star Western, vol 1: Guns and Gotham

Skrevet av: Justin Gray
Illustrert av:Jimmy Palmiotti, Phil Winslade, Jordi Bernet
Utgitt av: DC Comic

Kriminalitet har alltid florert i Gotham City.  Ting blir bare blir verre når bounty hunter Jonah Hex kommer til byen. Amadeus Arkham, en pioner i kriminelle psykologi, overtaler Hex til å hjelpe Gotham Police Department med å spore opp en ond seriemorder!

Dett er en kul spagetti western satt til Gotham City i gamledager.

 

Årets reiseskildring

Jerusalem: Chronicles from the Holy City

Jerusalem: Chronicles from the Holy City

Skrevet og illustrert av: Guy Delisle
Utgitt av: Drawn and Quarterly

Delisle tilbringer et år i Øst-Jerusalem sammen med kjæresten og barna sine mens hun jobber for Leger uten grenser. Der passer han på barna samtdig som han  utforsker og  prøve å forstå byen Jerusalem og dens folk. Denne historien har ingen begynnelse, midt og slutt, ingen store personlige tragedier eller eventyr, den viser kun  dagliglivet til en franskmann i Jerusalem som ikke har noen spesiell grunn til å være der

Delisle viser ikke bare skillet mellom Israel og Palestina, men også skillet mellom forskjellige kulturer. Jødiske bosettere versus palestinske innfødte,  jøder og de ultra-ortodokse jødene (både sionistiske og ikke). Jeg likte spesielt godt sitatet “It’ll always be easier to fight others if you reduce them to a single word or look at them just one way.”

 

Årets mest fargerike

Spandex - Fast and Hard

Spandex – Fast and Hard

Skrevet og illustrert av: Martin Eden
Utgitt av: Titan Books

Møt Prowler, Liberty, Glitter, Indigo, Butch, Mr Muscles og  Diva ! Alle er superhelter, britiske og homofile. Spandex viser oppturene og nedturene til en  gruppe superhelter fra Brighton Beach, “gay capitol of the UK”. De sloss mot 50-fot høye lesber, en gruppe av dødelige rosa ninjaer, samt sine egne kompliserte kjærlighetsliv.

Alle superheltene representerer hver sin farge i regnbuen.  De represeterer også hver sin gruppe fra det homofilemiljøet ( bears, lesbiske, drag queens, bifile osv)

 

Årets beste crossover

The Batman/Judge Dredd Collection

The Batman / Judge Dredd Collection

Skrevet av: John Wagner
Illustrert av: Diverse

Batman er tøff.  Judge Dredd er tøff. Hva er vel beder enn la dem teame opp i denne sinnsyk kule crossoveren?  God gammel action med andre ord!

The Batman / Judge Dredd Collection samler historier fra 90-tallet og  inneholder: Batman/Judge Dredd:Judgment On Gotham, Batman/Judge Dredd: Vendetta In Gotham, Batman/Judge Dredd: The Ultimate Riddle, Batman/Judge Dredd: Die Laughing #1-2 And Lobo/Judge Dredd: Psycho Bikers Vs. Mutants From Hell!

 

Årets tegneserie om mat

Digestate: A Food & Eating Themed Anthology

Digestate: A Food & Eating Themed Anthology

Redaktør: J.T. Yost
Utgitt av: Birdcage Bottom Books

Hva spiser vi? Hvorfor spiser vi? Hvordan spiser vi? Denne 288 siders antologien tar for seg det å spise mat.

Bidragsytere er blant annet  Jeffrey Brown, James Kochalka, Renée French, Alex Robinson, Marc Bell og Noah Van Sciver.

 

Årets vakreste og mest surrealistiske

Tale of Sand

Tale of Sand

Skrevet av: Jim Henson, Jerry Juhl, Ramon Perez,
Illustrert av: Chris Robinson Stephen Christy
Utgitt av: Archaia

I A Tale of Sand følger vi en mann som av ukjente grunner blir jaget gjennom en ørken. Fortellingen blir  fortalt med et minimum av dialog og maksimum uventede situasjoner og hendelser.

A Tale of Sand baserer seg på et  manus skrevet av Jim Henson.  Ja, det er han som har laget  Muppet og Sesame Street og stått bak dukkene i Fraggle Rock, The Dark Crystal og Labyrinth. En flott kar med andre ord! Hans surrealistiske stil dominerer tegneserien og  boken er i seg selv et surrealistisk og filosofisk spørsmål, ikke en historie med plott.

 

Tags: , ,

  • Digg
  • Del.icio.us
  • StumbleUpon
  • Reddit
  • Twitter
  • RSS
Read Comments

My Little Pony: Friendship is Magic tegneserien

I går kom det første nummeret av My Little Pony: Friendship is Magic tegneserien. Forventningene til tegneserien har vært høye. Svimlende 100 000 eksemplarer ble forhåndsbestilt til tegneseriebutikker rundt om kring, dette er faktisk mer en nyeste Uncanny X-Men. Tegneserien er nå utsolgt fra samtlige tegneseriedistributører og de fleste tegneseriebutikker. Det skulle ikke forundre meg om dette blir novembers mest solgte tegneserie.

Før vi går videre er det på sin plass med litt ponnihistorie. My Little Pony: Friendship is Magic er en animert tv serie som følger enhjørningen Twilight Sparkle som skal lære om vennskap i Ponyville. Hun blir spesielt god venn med Applejack, Rarity, Fluttershy, Rainbow Dash, og Pinkie Pie.

Serien er basert på Hasbros plastikk ponnileker fra 80-tallet. ( Noen av dere husker vel også  den gamle tv serien fra samme tid). For noen år siden ble det bestemt at en ny tv serie skulle lanseres.  Lauren Faust ( som tidligere har jobbet med serier som The Powerpuff Girls and Foster’s Home for Imaginary Friends) fikk jobben. Når hun tok over som regissør og produsent ville hun unngå å lage en typisk jenteserie.  I 2010 ble første sesong sendt og Faust klarte virkelig å gå bort fra den barnlige ponnigreia. Det har resultert i en utrolig bra og hysterisk morsom serie. Den psykedeliske fargebruken og voksenhumoren gir deg en følelse av å være på en heftig syretripp.  My Little Pony: Friendship is Magic har blitt en intertetthitt og de fleste som liker serien er faktisk voksne folk , av begge kjønn, i 20-30 årene.

Du kan se introen på tv serien her

Så over til tegneserien. Den er gitt ut på forlaget IDW, er på 32 sider og er trykket på papir av god kvalitet. Katie Cook har skrevet manus og Andy Price står for for kunsten. Dette er flinke, men ikke spesielt kjente folk og det er imponerende hvor mye de har fått til!

Vi møter en fiende fra sesong to av tv serien og det ser virkelig mørk ut for ponni vennene våre. Vil de klare å redde dagen? Tegneserien blir utgitt med forskjellig cover. Jeg kjøpte en flott slipcase som inneholdt 6 utgaver av tegneserien, bare med forskjellig cover. Se så mage fine ponnier!

Det er ikke noe nytt å lage en tegneserie basert på en animasjonsserie.  Som regel blir det brukt noen slappe stilbilder og ett plott som er noenlunde det samme som serien. Det er ofte platt og  siden det er siktet inn på barn blir kvaliteten dårligere.  Kjipt, men sånn er det. Dette ville derimot ikke fungert med  My Little Pony. Hvorfor? Jo, for de aller fleste som liker denne serien er eldre gutter og jenter som forventer litt kvalitet på tingene de kjøper.  Her har de klart å holde på den psykedeliske tegnestilen og humoren fra tv serien.  Tegningene er ekstremt detaljert og stappfull av personlighet. Fargeleggingen er også helt fantastisk.

My Little Pony: Friendship is Magic er den beste og mest gjennomførte tegneserien jeg har lest på lenge.

Jeg gleder meg allerede til neste nummer.

 

Tags: , , , , , , , , ,

  • Digg
  • Del.icio.us
  • StumbleUpon
  • Reddit
  • Twitter
  • RSS
Read Comments

Avengers Vs. X-Men

Avengers vs. X-Men (ofte bare forkortet til AvX) er en crossover tegneserie utgitt av Marvel. Serien startet i April og denne storylinen ble avsluttet for et par dager siden. The Phoenix Force returnerer til jorden og vil ta Hope Summer som en ny vert .  X-Men ser dette som en redning for mutantrasen , men the Avngers er sikker på at dette vil føre til jordens undergang   Dermed bryter det ut krig mellom superheltene og mutantene.

Denne serien har resultert i en ny æra i Marvel universet kalt Marvel NOW. Dette har vært en storsatsing og  navn som Brian Michael Bendis, Ed Brubaker, Jeph Loeb har vært involvert.  AvX ble en stor kommersiell suksess for Marvel, men har mottatt varierende tilbakemeldinger.  Det skal bli spennende å se hva Marvel NOW vil bringe.

Jeg er en DC Comic jente, men jeg har alltid likt både Avengers og X-Men, så jeg har fulgt nøye med på AvX. Jeg sitter igjen med en bladet følelse. På den ene siden syns jeg det var et veldig kult konsept og det var mange bra scener. Problemet var at det ble litt teit til tider.  Akkurat sånn som Marvel ofte har en tendens til å gjøre, de går liksom litt overboard til tider.

Her har har skrevet et sammendrag av Avengers vs. X-Men.  Det er en vitenskaplig og seriøs analyse som tar for seg krigen mellom The Avengers og X-Men….. hahaha, nei hvem er det jeg prøver å lure.  Det er mine tanker og meninger om temaet og det er for det meste ranting.  Dessuten er jeg litt uenig i den allmenn oppfatningen om hvem som vant. “Analysen”  inneholder spoilers, så har du tenkt å lese serien eller ikke blitt ferdig så hold deg unna. Om du også er litt skeptisk til å å lese mine tanker om menn i tangatruser bør du iallefall forsvinne. Du er herved advart!!

Historien starter med at the Phoenix Force (en kraft som kan manipulere kosmisk energi, overta en kropp og lage et skikkelig helvete) ødelegger planeten Iowa før den setter kurs for jorden.  Der den vil smelte sammen med Hope Summers.  Iron Man gjør noe fancy matematikk og konkluderer med at the Phoenix Force er en trussel for hele verden og må stoppes for en hver pris.  Captain America  drar for å snakke med Cyclops på Utopia “Island home of the X-Men. Off the coast of San Francisco.” *host*  Det er bare superskurker som har sine egne øyer. The Avenger på sin side har sin base i New York, så det er tydeligvis ingen tvil om hvem vi skal heie på  *host*. Cyclops er helt uenig i Captain America og  mener at the Phoenix Force er en kilde til gjenfødelse og  kan gjenopprette mutantrasen, altså mutantenes Messias. (på et tidligere tidspunkt utslettet dattera til Magnito, Scarlet Witch, mutantgenet. Tusen takk for det liksom)  Cyclops er fast bestemt på å beskytte Hope fra The Avengers.  Dermed bryter krigen ut! Det blir slåssing av det virkelig episke crossoverslaget. Selv om Captain America og Wolverine er på samme side, smeller Capt skjoldet sitt rett i ansiktet  til Wolverine  og kaster han ut av et fly. Iron Man og Magnito banker også dritten ut av hverandre.

Tid for en oppsumering for dere som ikke klarer å følge med. The Avengers med Captain America som sjef vil stoppe the Phoenix Force. X-Men med Cyclops i spissen tror Hope Summers er redningen for mutantene og  Wolverine på sin side hater alle sammen.

Så blir det mer slåssing i verdensrommet. Woho! endlig dukket sexy Thor opp. mmmm deilige Thor.. ups, ble litt distrahert her gitt.

Hope Summers drar langt ut i ødemarken hvor the Phoenix Force ikke kan skade noen og hun kan bli kjent med de nye kreftene hun kommer til å få. Hun avtaler med Wolverine at han skal drepe henne om ting går galt. Endelig en god idee. Så ødelegger Wolverine alt sammen med å ta kontakt med Captain America (som faktisk dyttet han ut av et fly) Dust..

Kampene fortsetter på månen hvor the Phoenix Force nærmer seg. Iron Man bygger et “ødelegg the Phoenix Force”- våpen, i rødt og gullfarger så klart, men det fungerer ikke. Det som skjer er at the Phoenix Force smelter sammen med Cyclops, Emma Frost, Namor, Colossus og Magik. ( De får også nye klær i prosessen) Dette var jo uventet , siden det var Hope Summers som skulle få disse kreftene.

De fem mutantene med nye sperduper krefter, “Phoenix Five”, bestemmer seg for å gjøre verden til en bedre sted. De skaffer gratis mat, vann og energi til menneskeheten, samt at de stopper kriger rundt om i verden.  The Avngers er litt furt for at X-Men gjør en beder jobb en dem.

Det er en fantastisk flott scene mellom Black Panther og Tony Stark på dette tidspunktet. Panther foreslår at de skal blande teknologi og magi for å få en slutt på the Phoenix Five. Det syntes Tony av en dum idee. Da får Tony aka Iron Man seg en smekk av  Black Panther. hahaha Det var så gøy at jeg bare måtte legge ved det bildet. Tony fortjener det, alle tror på magi i Marvel universet. ALLE!!

Nå bestemmer the Avenger seg for å gjøre noe fiffig. De får tak i Hope Summers og bestemmer seg for å trene henne slik at hun kan  ta tilbake the Phoenix Force fra de 5 skrullingene som har den nå. Her vil jeg bare nevene at the Phoenix Five har gjort verden til en berede sted og at the Avengers prøvde å stoppe Hope fra å få the Force ( haha) tidligere. jaja de har sikkert en solid plan.

Så skjer katastrofen!.  Emma Frost, som er i diamantform, krangler med (sexysexy) Thor. Hun setter et spørsmålstegn med hans maskulinitet og han svarer med å kjører hammeren så hardt opp i skrittet hennes at hun knuser. åh, Thor er så MANN.  Ingen disser mandigheten til en gud. Alle de tusen bitene av Emma begynner å regne nedover Thor og skader han. Emma setter seg selv sammen og dreper Thor. BUHUUUUUUUUUUUU! snusf og katastrofe. Dumme kjerring.

Alle sloss litt mer.  ( jeg er fortsatt sur på Emma Frost) Det kliker litt for Namor og the Avengers klarte faktisk å stoppe han. The Phoenix Five er ikke lenger fem. ( Emman , din jævel, Frost)

I Russland blir Thor kastet ned i en vulkan. Jeg er ikke alene om å synes dette er litt drøyt. Andre X-Men ( som vi ikke har hørt så mye om til nå) begynner å sette spørsmålstegn og det blir lit mer krangling. Med et dypt savn etter Thor hadde jeg ikke særlig lyst til å lese videre, men så grisebaker Colossus  Spider-Man og da blir brått alt litt berede.

Så begynner det å bli litt vel sært. Det dukker opp en drage!  Det skjer en hel masse greier, men jeg bare tenker på den malplasserte dragen . Det var faktisk bare en babydrage, så ingen fikke noe godt utav det og dragen forsvinner ut av serien. ARGH TEIIIIT. Det er en ting til som er teit og har irritert meg over lenge. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å neve det, for da kommer dere ikke til å la være å se på styggdommen, men når Marvel introduserer en drage får de bare ha det så godt.  Altså, Cyclops bruker tangatruse.

Så sloss alle sammen enda mer. Scott Summers  aka Cyclops dreper Professor Charles Xavier.  Så sloss alle sammen mer.  Gjentar jeg meg selv litt her eller er det bare tegneserien som gjenta seg? Uansett, Cyclops blir nå slem, altså Dark Phoenix. Frem til nå har han jo gjort gode ting, derfor har alle sloss mot han ( hæ?) og nå har han blitt slem, derfor fortsetter alle å sloss mot han. Jeg føler at the Avengers er skyld i dette.

Det er et gedigent episk slagsmål. Hope bruker the Scarlet Wich til å kanalisere the Phoenix Force over til seg.  Så slipper Hope fri the Phoenix Force.  Så gjør hun masse fancy stuff og redder dagen. The Avngers får endelig en slutt på de slemme mutantene.

Magnito hjalp the Avengers i det store slaget mot Cyclops, men han han er likefullt etterlyst og er nå på rømmen. Det er tydeligvis takken du får for å hjelpe the Avnegers. Emma Frost var blitt fanget av The Avnegers før det store slaget foresten, men nå er hun også etterlyst. Flott at de gjorde en så god jobb med å passe på henne. Cyclops overlevde, men han sitter i fengsel. Der blir han behandlet som tidens største superskurk av Capatain America. The Avngers vant. De fik satt en stopper på den farlige Phoenix Force, samt å knuse de kranglet mutantene.

La oss få en ting klinkende klart her. The Avengers vant kansje krigen, men det gjør dem ikke til “de snille” eller “heltene” i denne serien. Cyclops hadde rett for pokker! Hope Summers var mutant-Messias  og the Phoenix Force var løsningen for å gjenopprette mutantrasen. La meg si det igjenn: Cyclops hadde rett.  Da the Phoenix Five ( bortsett fra Nomar) gjorde gode ting, men de ble ikke slemme før tha Avengers fortsatte å sloss med dem.

Om  Capatan America, som har vist seg som en arrogant drittsekk i hele denne serien, bare hadde holdt seg unna hadde det jo gått helt fint. Jeg tror han skjønner det for han blir jo litt barnslig i siste scene.  Jeg tror rett å slett The Avneger var redde for at X-Men kunne gjøre en beder jobb en dem.

 

ComicsAlliance har fulgt Avengers Vs. X-Men nøye. Dere bør absolutt sjekke ut deres ComicsAlliance Vs. AvX, “our unofficial scorecard for Marvel’s big summer publishing event”. Den er hysterisk morsom. De har også laget denne flotte t-shorten som jeg vil ha.

http://www.comicsalliance.com/2012/10/04/comicsalliance-vs-avx-round-twelve-avengers-x-men/

 

Tags: , , , ,

  • Digg
  • Del.icio.us
  • StumbleUpon
  • Reddit
  • Twitter
  • RSS
Read Comments

Tegneserieromaner

Jeg holdt dette foredraget for 1,1/5 år siden på Outland. Jeg tenkte at det fortsatt kunne være interessant for noen 

Tegneserien har kjempet en lang og hard kamp for å bli et respektert medium, den trenden er imidlertid i ferd med å snu. Dette har mye å gjøre med begrepet «garphic novel» eller tegneserie roman på norsk. I Norge ble dette begrepet for alvor gjort kjent gjennom Marjane Satraps selvbiografiske tegneserie «Persopolis» som handler om en hennes oppvekst i Iran under revolusjonen. Den fikk stor oppmerksomhet. Tenk en tegneserie kunne handle om noe så seriøst som politisk og kvinners rettigheter. «Persepolis» ble rakt døpt tegneserieroman og brått var det blitt stuerent å lese tegneserier.

Så hva kjennetegner egentlig begrepet tegneserieroman?Dette er noe de lærde strides om så dette blir litt generelt, men også en del synsing fra min side. Navnet har blitt introdusert som navn på lengre tegneserie samlet i en bok, men en start og en slutt. (i motsetting til stripeserier som som tar for seg mange så hendelser) Den første tegneserien som omtalte seg selv som en tegneserieroman var «Bloodstar» av Richard Corben som ble utgitt i 1976, men allerede på 40-tallet omtalte DC Comic sine lengre serier som «novel-length stories». Dette grodde i popularitet med etter Will Eisners «A Contract With God». Det skal nevnes at Daniel Clowe lanserte sin «Ice Haven» som en comic strip novel i 2001. Tegneserieskaperen Alan Moore har kritisert begrepet og sakt at det kun et et navn gitt til dyrere tegneserier.

De aller fleste tegneserieromaner har først blitt utgitt som korte seriehefter eller bi-serier i andre større magasiner. Det var ikke før de ble samlet mellom to harde permer og kalt tegneserieroman at de virkelig ble kjente. Streng tatt kan man si at alle lengre tegneserier er en tegneserieroman, men slik om begrepet har blitt i dag er temaet også vært viktig. Som regel tar tegneserieromanen for seg «seriøse temaer» som kjærlighet, oppvekst, og realistiske ting. Personlig tror jeg har mye av populariteten har mye med navnet ?roman? å gjøre. Dette har nå blitt tykke bøker innbundet mellom permer og minner mye om den tradisjonelle boken. Tegneserien virker da mindre ?skummel? eller ?useriøs? på mange lesere.

Jeg vill nå snakke litt nærmere og tre tegneserieromaner som har mye til felles. En uvanlig , en vanlig og den ultimate tegneserieromanen. De er i sort/hvitt, tar for seg unge mennesker som vokser opp, altså oppvekst tegneserier og de har alle blitt populære først etter at de ble samlet mellom to permer.

Local

Den vanlige tegneserieromanen

Local er skrevet av Brian Wood og illustrert av Ryan Kelly. Den består av 12 deler og er utgitt av Oni Press. Den første delen ble utgitt i 2005 og hele serien ble avsluttet og samlet i en bok i 2008.

Hovedpersonen i disse historiene er den rastløse Megan. Noen ganger er det hun som er i sentrum av historien og andre ganger er det noen andre historien dreier seg om. Men Megan er alltid med på en eller annen måte. Hun legger ut på en personlig reise på sin tur gjennom USA. I hver historie befinner vi oss i en ny by og historiene har fått navnet sitt ut fra hvor Megan er. På veien møter hun normale og mindre normale mennesker som setter sine spor og former henne. Historiene blir et nytt kapittel i livet hennes.

Grunnen for at jeg kaller dette en vanlig tegneserieroman er ikke noe negativt, missforstå meg rett. Megan har problemer i kjærlighetslivet, jobber på noen innmari kjipe steder og krangler med familien sin og er blakk. Hun er med andre ord en ganske standard person og det har gitt denne boken en del kritikk. Jeg skal ikke nekte for at Megan fyller alle klisjeene, men det er det som gjør denne tegneserien så genial! For en gang skyld fungerer det! Måten Wood forteller historiene på og Ryan illustrere den gjør at du virkelig føler at du kjenner Megan. Du ser hun vokser og forandrer seg og du skjønner hvorfor hun gjør det. Du blir knyttet til byene hun besøker og menneskene rundt henne og jeg ble trist hver gang hun bestemte seg for å dra videre.

Illustrasjonene er i en klasse for seg. Du ser hvem by Megan er i og detaljene er fantastiske. Menneskene er skildret levende og fulle av liv. Denne tegneserien beviser at Ryan er en av de beste innen sitt felt.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Local, bortsett fra at den er et lite mesterverk.

 

Black Hole

Den uvanlige tegneserieromanen


 

Black Hole eller Sort Hull, som den heter på norsk er skrevet og tegnet av amerikaneren Charls Burns. Sort Hull ble utgitt for første gang i 1995 av Kitchen Sink Press. De utga fire korte hefter før forlaget gikk konkurs. Serien ble deretter kjøptopp av Fantagraphics. De utga et nytt opplag med de fire første heftene og fortsatte deretter med serien. Det kom i alt tolv nummer og ca 400 sider før serien ble avsluttet og samlet mellom to permer av Pantheon Books i 2005.

Handlingen i Black Hole er lagt til Seattle på midten av 70- tallet. Her møter vi en gruppe frustrerte ungdommer som røyker, drikker, tar dop og har sex. Historien til disse personene fortelles parallelt. Mange av personene møtes aldri serien eller har noe med hverandre å gjøre, men blir knyttet sammen av det de har til felles. Problemene oppstår når en seksuelt overførbar sykdom begynner å spre seg. Symptomene er fysiske mutasjoner som for eksempel byller i ansiktet, hale, all huden faller av, groteske missdannelser eller ting det er enklere å skjule som en ekstra munn på halsen. Mange blir utstøtt og danner et eget samfunn i skogen. Det som er viktig å få med deg med Black Hole er at det er ikke selve smitten som er det sentrale. Handlingen er i all hovedsak etterdønningene når man allerede har fått sykdommen. Serien tar for seg tabubelagte temaer som ungdoms sex og sykdommer. Man kan dra paralleller til AIDS smitten og hvordan man kan takler dette, men ?sjuken? er også et symbol på de fleste sykdommer.

Dystre sort/hvitte tegneserier er ikke noe nytt innen mediet, men Burns er en utrolig god tegner og ikke minst forteller. Tegnestilen er svært karakteristisk for Burns arbeider og de er inspirert av 50-60 tallests grøssertegneserier og horror filmer. Lys og skygger er en stor del av hvordan bildene er komponert og er en gjenganger gjennom hele serien. Det er imponerende å se hvor gjennomført tegnestilen er selv om den har blitt til over nesten en tiårs periode. Historien drives frem av overbevisende dialoger og bilder som går hånd i hånd med historien. Black Hole hadde ikke fungert som en roman, ei heller bildebok. Tekst og bilder er like avgjørende og det er dette som gjør at historien er og blir en av de beste tegnserieromaner jeg noen gang har lest. Takket være en meget god oversettelse fungerer Balck Hole like god på norsk som på originalspråket engelsk.

Gunnen for at dette er en litt uvanlig tegneserieroman er at den er urealistisk i den forstand at de muterer. Den heller også over i skrekk og horrorsjangeren.

Personlig anbefaler jeg den på det varmeste til alle. Imidlertid må man huske på en ting. Dette er ikke en tegneserie beregnet på de yngste, leserne men et mer voksent publikum. Det er temaer og bilder som ikke er passende for barn.

 

Blankets

Den ultimate tegneserieromanen

 

Blankets, eller Tepper som den heter på norsk, er en selvbiografisk tegneserieroman av Craig Thompson, ble første gang utgitt i samlet form i 2003 av Top Shelf Productions. Jeg har lest den mange ganger på både norsk og engelsk, og den er godt oversatt.

I Blankets får vi ta del i Craig Thompsons oppvekst med en bror og sine sterkt kristne foreldre. Craig føler en stor tvil rundt rundt hele tro spørsmålet og vi følger Crage fra han er barn til han blir en ung mann. Han ser tilbake på oppveksten sin og vet han må ta et oppgjør med seg selv. Hver vinter tilbringer Crage på en kristen baptist leir , men han føler aldri at han passer inn og han blir en outsider. Dette forandrer seg når han treffer Raina. De forelsker seg og vi ser hvordan den første kjærligheten blomstrer og alt som kommer i kjølevannet av den.

Crage Thompsen har uttalt at idene til denne tegneserien kom fra den følelsen man får av å sove nær noen og den uttalelsen er jeg ening i. Crage deler, eller er fanget ( som han sier selv ) i samme seng som broren sin gjennom hele barndommen. Der krangler de om samme teppe, varmer hverandre, sover, drømmer og planlegger fremtiden. Dette scenarioet fortsetter også når Crage blir eldre og sover ved siden av Raina.

Tittelen Blankets kommer av et teppe Raina lager til han. Dette teppe blir det sterkeste minne har har om henne og barndommen sin. Tittelen på tegneserien spiller inn på akkurat dette med å ha noen nær deg som du kan krype inntil og varme deg på.

Denne tegneserien inneholder alle punkter for en tegneserieroman, Blankets omtaler også seg selv som en «illustrated novel». Handlingen er noe vi har hørt før, men her blir gjort på en så vakker måte at det ikke spiller noen rolle. Bildene og teksten flyter perfekt og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er rett og slett en vakker tegneserie som anbefales.

 

Det var det jeg hadde å komme med. Om dette er et tema noe interessert i å se nærmere på, kan dere lese Persepolis ( Marjane Satraps), Epileptisk ( David B) eller 90 Love Song ( Tor Ærlig) og Ghost World. (Daniel Clowes ) Noen meget forskjellige tegnserier, men de har det samme temaet som vi har sett på her. De er alle oppvekstromaner og beskriver på sin måte hvordan det er å vokse opp i forskjellige miljøer. Her ser vi forskjellige sider på godt og vondt og gleder og motgang knyttet til dette. De ligger alle på et svært høyt nivå og er gode tegneserier. Takk for meg:)

Tags: , , ,

  • Digg
  • Del.icio.us
  • StumbleUpon
  • Reddit
  • Twitter
  • RSS
Read Comments

I’m back from “De fortapte pikers øy”

I’m back from De fortapte pikers øy/The Island of Lost Girls. As I have mentioned before, this is a big LARP that me an Therese was hosting. The story for the larp is set to the year 1945 and World War II is over. There is finally peace and tolerance in Norway, but at the State’s Detention Camp for Women on Hovedøya in Oslo, the case is quite different. You can read more about De fortapte pikers øy here)

What can I say …. I’ve been working on this project for almost two years and now it’s over. In a way, it is very strange. I’ve often wondered if we were insane when we decided to create this larp.  Now I am happy that we dared to do it. The State’s Detention Camp for Women and the treatment of these girls has been a taboo and covered with silence and secrecy for so long that it has become unknown to many. We have learned so much. It has been both painful and difficult, but I regret nothing. This is a dark part of Norwegian history and it deserves attention!

I have to thank all the people who believed in us and made this an unforgettable week. Thanks to all the great players. This would not have been possible without you! Every single one of you brought something special to the larp and I am so grateful.

I feel that I should write something more, something smart. I don’t  know…. My head is so full of impressions and feelings. I am very emotional and touched by thinking about it. Now I´m starting to cry so I think I need to get back to you with some more later.. All you players have been so wonderful that I have no words for it.

Here are some pictures I took during the week.

Tags: , , ,

  • Digg
  • Del.icio.us
  • StumbleUpon
  • Reddit
  • Twitter
  • RSS
Read Comments