Diary of a superhero girl

Jeg holdt dette foredraget for 1,1/5 år siden på Outland. Jeg tenkte at det fortsatt kunne være interessant for noen 

Tegneserien har kjempet en lang og hard kamp for å bli et respektert medium, den trenden er imidlertid i ferd med å snu. Dette har mye å gjøre med begrepet «garphic novel» eller tegneserie roman på norsk. I Norge ble dette begrepet for alvor gjort kjent gjennom Marjane Satraps selvbiografiske tegneserie «Persopolis» som handler om en hennes oppvekst i Iran under revolusjonen. Den fikk stor oppmerksomhet. Tenk en tegneserie kunne handle om noe så seriøst som politisk og kvinners rettigheter. «Persepolis» ble rakt døpt tegneserieroman og brått var det blitt stuerent å lese tegneserier.

Så hva kjennetegner egentlig begrepet tegneserieroman?Dette er noe de lærde strides om så dette blir litt generelt, men også en del synsing fra min side. Navnet har blitt introdusert som navn på lengre tegneserie samlet i en bok, men en start og en slutt. (i motsetting til stripeserier som som tar for seg mange så hendelser) Den første tegneserien som omtalte seg selv som en tegneserieroman var «Bloodstar» av Richard Corben som ble utgitt i 1976, men allerede på 40-tallet omtalte DC Comic sine lengre serier som «novel-length stories». Dette grodde i popularitet med etter Will Eisners «A Contract With God». Det skal nevnes at Daniel Clowe lanserte sin «Ice Haven» som en comic strip novel i 2001. Tegneserieskaperen Alan Moore har kritisert begrepet og sakt at det kun et et navn gitt til dyrere tegneserier.

De aller fleste tegneserieromaner har først blitt utgitt som korte seriehefter eller bi-serier i andre større magasiner. Det var ikke før de ble samlet mellom to harde permer og kalt tegneserieroman at de virkelig ble kjente. Streng tatt kan man si at alle lengre tegneserier er en tegneserieroman, men slik om begrepet har blitt i dag er temaet også vært viktig. Som regel tar tegneserieromanen for seg «seriøse temaer» som kjærlighet, oppvekst, og realistiske ting. Personlig tror jeg har mye av populariteten har mye med navnet ?roman? å gjøre. Dette har nå blitt tykke bøker innbundet mellom permer og minner mye om den tradisjonelle boken. Tegneserien virker da mindre ?skummel? eller ?useriøs? på mange lesere.

Jeg vill nå snakke litt nærmere og tre tegneserieromaner som har mye til felles. En uvanlig , en vanlig og den ultimate tegneserieromanen. De er i sort/hvitt, tar for seg unge mennesker som vokser opp, altså oppvekst tegneserier og de har alle blitt populære først etter at de ble samlet mellom to permer.

Local

Den vanlige tegneserieromanen

Local er skrevet av Brian Wood og illustrert av Ryan Kelly. Den består av 12 deler og er utgitt av Oni Press. Den første delen ble utgitt i 2005 og hele serien ble avsluttet og samlet i en bok i 2008.

Hovedpersonen i disse historiene er den rastløse Megan. Noen ganger er det hun som er i sentrum av historien og andre ganger er det noen andre historien dreier seg om. Men Megan er alltid med på en eller annen måte. Hun legger ut på en personlig reise på sin tur gjennom USA. I hver historie befinner vi oss i en ny by og historiene har fått navnet sitt ut fra hvor Megan er. På veien møter hun normale og mindre normale mennesker som setter sine spor og former henne. Historiene blir et nytt kapittel i livet hennes.

Grunnen for at jeg kaller dette en vanlig tegneserieroman er ikke noe negativt, missforstå meg rett. Megan har problemer i kjærlighetslivet, jobber på noen innmari kjipe steder og krangler med familien sin og er blakk. Hun er med andre ord en ganske standard person og det har gitt denne boken en del kritikk. Jeg skal ikke nekte for at Megan fyller alle klisjeene, men det er det som gjør denne tegneserien så genial! For en gang skyld fungerer det! Måten Wood forteller historiene på og Ryan illustrere den gjør at du virkelig føler at du kjenner Megan. Du ser hun vokser og forandrer seg og du skjønner hvorfor hun gjør det. Du blir knyttet til byene hun besøker og menneskene rundt henne og jeg ble trist hver gang hun bestemte seg for å dra videre.

Illustrasjonene er i en klasse for seg. Du ser hvem by Megan er i og detaljene er fantastiske. Menneskene er skildret levende og fulle av liv. Denne tegneserien beviser at Ryan er en av de beste innen sitt felt.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Local, bortsett fra at den er et lite mesterverk.

Black Hole

Den uvanlige tegneserieromanen

Black Hole eller Sort Hull, som den heter på norsk er skrevet og tegnet av amerikaneren Charls Burns. Sort Hull ble utgitt for første gang i 1995 av Kitchen Sink Press. De utga fire korte hefter før forlaget gikk konkurs. Serien ble deretter kjøptopp av Fantagraphics. De utga et nytt opplag med de fire første heftene og fortsatte deretter med serien. Det kom i alt tolv nummer og ca 400 sider før serien ble avsluttet og samlet mellom to permer av Pantheon Books i 2005.

Handlingen i Black Hole er lagt til Seattle på midten av 70- tallet. Her møter vi en gruppe frustrerte ungdommer som røyker, drikker, tar dop og har sex. Historien til disse personene fortelles parallelt. Mange av personene møtes aldri serien eller har noe med hverandre å gjøre, men blir knyttet sammen av det de har til felles. Problemene oppstår når en seksuelt overførbar sykdom begynner å spre seg. Symptomene er fysiske mutasjoner som for eksempel byller i ansiktet, hale, all huden faller av, groteske missdannelser eller ting det er enklere å skjule som en ekstra munn på halsen. Mange blir utstøtt og danner et eget samfunn i skogen. Det som er viktig å få med deg med Black Hole er at det er ikke selve smitten som er det sentrale. Handlingen er i all hovedsak etterdønningene når man allerede har fått sykdommen. Serien tar for seg tabubelagte temaer som ungdoms sex og sykdommer. Man kan dra paralleller til AIDS smitten og hvordan man kan takler dette, men ?sjuken? er også et symbol på de fleste sykdommer.

Dystre sort/hvitte tegneserier er ikke noe nytt innen mediet, men Burns er en utrolig god tegner og ikke minst forteller. Tegnestilen er svært karakteristisk for Burns arbeider og de er inspirert av 50-60 tallests grøssertegneserier og horror filmer. Lys og skygger er en stor del av hvordan bildene er komponert og er en gjenganger gjennom hele serien. Det er imponerende å se hvor gjennomført tegnestilen er selv om den har blitt til over nesten en tiårs periode. Historien drives frem av overbevisende dialoger og bilder som går hånd i hånd med historien. Black Hole hadde ikke fungert som en roman, ei heller bildebok. Tekst og bilder er like avgjørende og det er dette som gjør at historien er og blir en av de beste tegnserieromaner jeg noen gang har lest. Takket være en meget god oversettelse fungerer Balck Hole like god på norsk som på originalspråket engelsk.

Gunnen for at dette er en litt uvanlig tegneserieroman er at den er urealistisk i den forstand at de muterer. Den heller også over i skrekk og horrorsjangeren.

Personlig anbefaler jeg den på det varmeste til alle. Imidlertid må man huske på en ting. Dette er ikke en tegneserie beregnet på de yngste, leserne men et mer voksent publikum. Det er temaer og bilder som ikke er passende for barn.

Blankets

Den ultimate tegneserieromanen

Blankets, eller Tepper som den heter på norsk, er en selvbiografisk tegneserieroman av Craig Thompson, ble første gang utgitt i samlet form i 2003 av Top Shelf Productions. Jeg har lest den mange ganger på både norsk og engelsk, og den er godt oversatt.

I Blankets får vi ta del i Craig Thompsons oppvekst med en bror og sine sterkt kristne foreldre. Craig føler en stor tvil rundt rundt hele tro spørsmålet og vi følger Crage fra han er barn til han blir en ung mann. Han ser tilbake på oppveksten sin og vet han må ta et oppgjør med seg selv. Hver vinter tilbringer Crage på en kristen baptist leir , men han føler aldri at han passer inn og han blir en outsider. Dette forandrer seg når han treffer Raina. De forelsker seg og vi ser hvordan den første kjærligheten blomstrer og alt som kommer i kjølevannet av den.

Crage Thompsen har uttalt at idene til denne tegneserien kom fra den følelsen man får av å sove nær noen og den uttalelsen er jeg ening i. Crage deler, eller er fanget ( som han sier selv ) i samme seng som broren sin gjennom hele barndommen. Der krangler de om samme teppe, varmer hverandre, sover, drømmer og planlegger fremtiden. Dette scenarioet fortsetter også når Crage blir eldre og sover ved siden av Raina.

Tittelen Blankets kommer av et teppe Raina lager til han. Dette teppe blir det sterkeste minne har har om henne og barndommen sin. Tittelen på tegneserien spiller inn på akkurat dette med å ha noen nær deg som du kan krype inntil og varme deg på.

Denne tegneserien inneholder alle punkter for en tegneserieroman, Blankets omtaler også seg selv som en «illustrated novel». Handlingen er noe vi har hørt før, men her blir gjort på en så vakker måte at det ikke spiller noen rolle. Bildene og teksten flyter perfekt og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er rett og slett en vakker tegneserie som anbefales.

Det var det jeg hadde å komme med. Om dette er et tema noe interessert i å se nærmere på, kan dere lese Persepolis ( Marjane Satraps), Epileptisk ( David B) eller 90 Love Song ( Tor Ærlig) og Ghost World. (Daniel Clowes ) Noen meget forskjellige tegnserier, men de har det samme temaet som vi har sett på her. De er alle oppvekstromaner og beskriver på sin måte hvordan det er å vokse opp i forskjellige miljøer. Her ser vi forskjellige sider på godt og vondt og gleder og motgang knyttet til dette. De ligger alle på et svært høyt nivå og er gode tegneserier. Takk for meg:)